Vi skiller oss ut, ikke bare litt, men mye.

Helt fra før vi fikk barn nr. 1 for snart 23 år siden, var planen å være hjemme med alle barna. Vi visste ikke da at det skulle bli så mange som 8.

8 barnsforeldre

Allerede ved å bestemme oss for å være hjemme med barna, skilte vi oss ut.
Inntil vi fikk barn nr. 4, skilte vi oss ut kun med det at jeg var hjemme med barna.
Jeg var 19 da vi giftet oss og det er jo også ganske uvanlig.

Da vi bikket 4 barn, skilte vi oss ut med antall barn også. Da kan man ikke lenger ha en 5-seter. Siden det har vi bare hatt store biler og har det fortsatt og nå har vi 8 barn.

Å ta valg utenfor normen krever modighet

Jeg opplever det litt som at med 3 barn, så er man rimelig normal. Får man 4 barn, er du litt smågal. Får du 6 barn er du faktisk gal. Og får du 8 og 10 og mer, er du klin gæærn
Jeg har møtt mange fordommer med tanke på å skille seg ut med antall barn, men også - og kanskje mest, med valget om å være hjemme med barna. Det å være hjemme med barna har ikke falt i god jord hos mange. Jeg har fått høre at jeg motarbeider likestillingen, og at jeg sløser bort mine ressurser. Og mye annet.

Men de senere årene synes jeg at flere og flere har blitt mer og mer positive til å være hjemme litt lengre enn ett år. Jeg har fått så utrolig mange positive tilbakemeldinger på at det er godt å se et eksempel på noen som er hjemme og at det faktisk er mulig. Jeg har alltid hatt god støtte for det valget av familie og venner.

Man må være litt modig for å ta veldig annerledes valg enn de fleste. Det er ikke noe rett eller galt her, vil man være hjemme og har muligheten til det, så er det bare å gjøre det. Vil man i jobb tidlig, så gjør man det. Når man er en ung og ny mamma, kan man være ganske usikker. Alle vil jo gjøre det beste og riktige.

Vi må ikke sammeligne oss med andre

Vi mammaer er i samme båt uansett. Vi vil det beste for barna våre. Ingen grunn til å rakke ned på andre mammaer om det gjelder barnehage/ikke barnehage, om det gjelder hull i øret på de små/ikke hull i øret, hjemmelaget babymat/kjøpt babymat, amme (lenge)/ikke amme, samsove/ikke samsove. Vi alle gjør det vi føler er rett for oss og vi burde ikke bry oss med hva andre gjør. Vi må ikke sammenligne oss med andre mammaer.

Å stå trygt i valgene sine

Det å skille seg ut med å være hjemme har ikke vært vanskelig. Jeg har vært så sikker på hva jeg ville og all negativitet har prelt av meg. Men jeg har måttet forklare og svare en del ganger. Bloggen min (absolutthjemme.no) var ganske stor for noen år siden, da jeg blogget mye og det var da jeg merket motstanden der ute. Når man tar valg som gjør at du skiller deg ut, så må man bare være trygg i seg selv på det valget og forstå at andre kanskje ikke kjenner deg og vet helt hva du tenker og hva du har kapasitet til.

Hjemmeundervisning

Men vi skiller oss jo ikke bare ut ved å være mange og at jeg er hjemmeværende. Vi har jo også valgt å ha hjemmeundervisning for de barna som ønsker det. Akkurat det var enda rarere for folk enn det å være hjemmeværende, og det forstår jeg godt. Jeg har ikke alltid vært like rakrygget i valget om hjemmeundervisning som det å være hjemmeværende. Det å ta barna ut av skolen virker så radikalt og stort og farlig. Men igjen, andre kjenner jo ikke meg og i alle fall ikke barna mine.

Andre skal ikke leve med mine valg. Alle må leve med sine egne valg, derfor trenger man ikke tenke så mye på hva andre mener.

Jeg opplever litt mer aksept for det å ha hjemmeundervisning nå enn for bare noen få år siden, da vi startet med det for 6 år siden. Korona har fått hjemmeundervisning på banen. Jeg er styremedlem i Norsk Hjemmeundervisningsforbund og får mange tilbakemeldinger fra foreldre som sier at barnet deres har blomstret opp når det har hatt skole hjemme. Foreldre som ikke hadde tenkt tanken på hjemmeundervisning tidligere, har startet med det.

Man må leve sitt eget liv, og ikke andres

Å skille seg ut er egentlig en veldig fin ting når jeg tenker på det. Det betyr jo bare at man tar veloverveide, beviste valg for seg selv. Man må jo leve sitt liv, og ikke andres. For meg å velge noe annet, ville jo blitt feil for meg. Og andre kan jo ikke velge det samme som meg hvis det blir feil for dem. Det blir man jo ikke lykkelig av. Vi vil ulike ting og har ulike ting vi kjemper for.

Mitt ønske og mitt budskap til andre nye foreldre er å stole på seg selv. De har det som skal til, og de er best rustet til å være foreldrene til barna sine, på akkurat den måte de synes er best og som gjør dem og barna lykkelige.