Her får du 3 enkle steg til hvordan du kommer i gang med hjemmelaget mat til babyen din. 

Vil du lage all barnematen selv, kjøpe alt ferdig eller gjøre en kombinasjon? Uansett hva du velger er det noen ting du bør vite før du starter med fast føde til babyen din. Når du bør starte med fast føde, hvordan du kan komme i gang og hva du bør gi for dekke næringsbehovet til barnet ditt får du vite her. Du får også vite mer om matvarene du bør passe på at barnet ditt ikke får det første leveåret.

Til deg som ammer

Rådene fra Helsedirektoratet sier at morsmelk er den beste maten for spedbarn, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin (fra 1 uke), dersom barn og mor trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler også at morsmelk inngår som del av kostholdet de første to årene, eller så lenge det passer for mor og barn.

Til deg som gir morsmelkerstatning

Babyer som får morsmelkerstatning (mme) kan starte fra 4 måneder for å gi babyen en variasjon av smaker. MME har kun én smak og barnet eksponeres ikke for ulike smaker på samme måte som barn som ammes. Variasjon er viktig fordi vi vet at barn som får smake mange ulike smaker og matvarer tidlig, kan bli mindre kresne senere.

Når er babyen klar for fast føde?

Barnets fordøyelsessystem trenger tid til å modnes, og det er derfor viktig at du tidligst starter med fast føde når barnet er 4 måneder. Husk også at det er mer enn barnets alder som bestemmer om barnet er klart for fast føde. 

Du bør derfor se på barnets alder sammen med tegnene barnet gir deg. 

Her er tegnene på om babyen er klar

• Se om barnet har mistet tungerefleksen. Det vil si at barnet ikke automatisk skyver maten tilbake og ut av munnen.
• Babyen virker ikke tilfreds med kun morsmelk/morsmelkerstatning (det kan være utilstrekkelig vektøkning/vekst, at barnet virker sultent selv om du ammer mye eller gir mye flaske og at barnet viser tydelig interesse for annen mat)
• Om barnet kan sitte oppreist og har god hodekontroll. (viktig ved BLW)
• Har babyen utviklet pinsettgrep? Dette utvikles som regel rundt 9 måneder, men barnet bør ha evnen til å gripe rundt maten og føre den til munnen. (viktig ved BLW)
• Barnet bør også ha evnen til å gi signal om at de er mette, for eksempel ved å snu hodet vekk når du tilbyr mer mat.

Se etter en kombinasjon av tegn sammen med alder

Barnet ditt er klart for å starte med fast føde når det er et økt behov for morsmelk og/eller morsmelkerstatning uavhengig av sykdom, tenner og utviklingssprang.

Det finnes ingen fasit, men jeg vil anbefale deg å introdusere allergener alene i starten. Tilby den samme matvaren i to til tre dager for å være sikker på at babyen din ikke reagerer på maten. Allergener er fisk, skalldyr, egg, gluten, melk, nøtter, sesamfrø og soya.

Vær obs på å innføre flere smaker og konsistenser når dere er i gang med fast føde. Gjør det enkelt, barnet kan ofte spise det samme som resten av familien

Barnestyrt mattilvenning (BLW) eller mate?

Starter du med fast føde før barnet er 6 måneder har du kun et alternativ å det er å gi mos ettersom barnet ikke er fysiologisk modent for å spise selv. Starter du med fast føde ved 6 måneder kan jeg anbefale deg å starte med BLW. 

Barnestyrt mattilvenning innebærer at barnet selv fører maten til munnen, og at det selv får bestemme hva, hvor mye, i hvilket tempo og om, barnet vil spise.

Fordeler ved BLW

• Du følger den nasjonale anbefalingen som er å introdusere fast føde ved 6 mnd
• Det stimulerer utviklingen av motoriske ferdigheter i fingre og munn
• Stimulerer nysgjerrigheten og utforskertrangen til barnet
• Øker selvtilliten til barnet når de opplever mestring knyttet til å spise og drikke
• Kan bidra til at barnet blir mindre kresent
• De overspiser sjelden, fordi metoden støtter deres naturlige signaler om sult og metthet. Disse er enda ikke er «forstyrret» av for eksempel tallerkenstørrelse, måltids-tidspunkter og kulturelle måltids-rytmer som vi voksne gjerne føyer oss etter.
• Ofte opplever foreldre mindre stress og frustrasjon rundt måltider
• Du frigjør hendene dine og lar barnet spise i eget tempo
• De kan lære av å se på andre familiemedlemmer som sitter rundt bordet og spiser

Hvordan sette sammen måltidet

Barn har et stort behov for næringsstoffer de første leveårene. Utviklingen er enorm og går raskere enn noen annen gang i livet.  Fordi små barn spiser lite bør vi være ekstra påpasselige med hva vi velger å gi. 

Den første babymaten bør settes sammen etter sammensetningen i morsmelk. Morsmelken inneholder masse fett, godt med karbohydrater og litt protein. Dette er enkelt å få til når du lager hjemmelaget. Starter du med grøt kan du f.eks tilsette en liten teskje kaldpresset olivenolje eller usaltet smør. Det samme kan du gjøre i grønnsaksmos eller du kan steke grønnsaker i en fettkilde om du gir BLW (barnestyrt mattilvenning)

Det viktigste er å alltid bruke en fettkilde i maten, siden morsmelken inneholder endel fett. Du bør også passe på å tilby barnet ditt jernrike matvarer. 

Hvor mye mat skal barnet få

Det er kun små mengder i starten, og så lite som tuppen av en teskje kan være nok den første gangen. Husk at det er mye nytt for babyen din. Nye smaker, ny konsistens, ny lukt og en helt ny måte å spise på. Mange barn må smake samme matvare så mange som 15-20 ganger før de aksepterer matvaren. Ta tiden til hjelp, dere har god tid. Barnet ditt skal spise hver dag resten av livet. Gjør måltidet og måltidssituasjonen til noe positivt. Tilby alltid, men tving aldri.

Velg økologisk

Den beste maten for barna våre er den uten sprøytemiddelrester. Regelverket for barnemat er strengt, og det er spesielle maksimumsgrenser for rester av sprøytemidler som er tillatt i barnemat. Det er også endel sprøytemidler som er forbudt å bruke i produksjonen av barnemat. Små kropper er ekstra utsatt for påvirkningen fra sprøytemiddelrester. Velger du økologisk kan du føle deg trygg på at barnet ditt ikke får i seg unødvendige sprøytemiddelrester i den fasen av livet hvor både hjernen og kroppen utvikler seg raskest. 

Tips til hvilke matvarer du kan starte med

Grønnsaker, frukt og bær

• Avokado
• Banan
• Brokkoli
• Blomkål
• Kålrot
• Persillerot
• Potet
• Søtpotet

Havremelsgrøt

Fra 4 måneder

Gir 10-12 smaksprøver

Ingen allergener

1 dl havremel

1 ½ dl vann

1 ts surdeigsstarter, om du har

Morsmelk eller morsmelkerstatning

1 ts smør/kaldpresset olivenolje

Blåbær

En klype ceylonkanel

Fremgangsmåte

Finn frem en kjele. Bland vann, havremel og eventuelt surdeigsstarter. Sett på lokket. La det stå på kjøkkenbenken i 1-8 timer (dette er bløtlegging). Du kan la grøten stå på benken over natten.

Kok opp under omrøring. Bruk en visp så unngår du at grøten klumper seg. La grøten småkoke i 2-3 minutter mens du visper.

Ha litt grøt i en skål. Tilsett gjerne morsmelk eller morsmelkerstatning og 1 ts smør eller kaldpresset olivenolje.Topp grøten med blåbær eller annen frukt eller bær som er rik på c vitamin, det øker jernopptaket. Ha et dryss ceylonkanel over. Grøten kan oppbevares inntil 2 dager i kjøleskap. 

Matvarene du ikke bør gi

Honning kan inneholde sporer som kan utvikles til bakterier i babyens tarm. Bakteriene produserer en gift som fører til den alvorlige sykdommen spedbarnsbotulisme. Hvis du bruker honning rundt barn under 1 år er det viktig å vaske hender for å unngå kryssforurensning.

Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri og nesle inneholder store mengder nitrat. Nitrat omdannes til nitritt i kroppen og kan hemme transporten av oksygen. En smaksprøve i ny og ne går bra, så ikke fortvil om du allerede har gitt babyen din både spinat eller rødbeter. Det er nitrat i alle grønnsaker i varierende mengde men det er totalinntaket over tid som teller. Spinat danner mer nitritt jo lenger det varmes.

Rosiner inneholder en muggsoppgift som kan være veldig skadelig for små kropper. Folkehelseinstituttet oppgir at tolerabelt daglig inntak for 1-2 åringer vil kunne overskrides ved å spise ca seks små esker (à 45 g) i uka. Da er det ikke tatt hensyn til andre matvarer som inneholder samme muggsoppgift og barn under 3 år bør derfor ha et begrenset rosininntak, ca 50 gram i uken. Det er viktig å huske på at det er det totale inntaket over en lengre periode som gir grunn til bekymring, ikke en neve rosiner nå og da.

Ris inneholder uorganisk arsen som kan være kreftfremkallende. Rismelk og riskaker er derfor anbefalt å vente med til barnet er 6 år. Det kan være grunn til å begrense bruken av andre ris og risprodukter til små barn.

Dette kan du gjøre for å redusere mengden arsen: 

Skyll risen godt før koking og bruke ekstra mye vann når du koker ris. Hell av overskuddsvannet etterpå. 

Kanel inneholder kumarin, et stoff som finnes naturlig i kanel. Kumarin kan gi leverskade men er vanligvis ufarlig selv ved høye doser hvis leveren får tid til å reparere seg selv. Velg ceylon kanel, da kan du trygt bruke et dryss på babygrøten og i oppskrifter uten å være bekymret.

Melk 

Melk inneholder lite jern og kan fortrenge andre jernrike matvarer. Anbefalingen er å vente med drikkemelk til barnet er 1 år mens små mengder melkeprodukter som yogurt kan gis fra 10 måneder i begrensede mengder. 

Kunstig søtning kan påvirke den viktige tarmfloraen som er under utvikling de første leveårene. Ut i fra føre-var prinsippet anbefales derfor ikke kunstig søtning til barn under 3 år. Jeg vil anbefale deg og velge råvarer av god kvalitet fremfor kunstig søtning også etter fylte 3 år.

Sukker og salt

Sukker anbefales ikke barn under 1 år. Sukkerholdig mat tar opp plassen til andre næringsrike matvarer og siden barn spiser såpass lite bør vi være påpasselig med hva vi velger å gi. Vent så lenge du kan med sukker, det kommer tids nok allikevel. Tenk over hvordan dere ønsker å ha det hos dere og snakk med besteforeldre og de dere har rundt dere. 

Lever og leverpostei 

På grunn av miljøgifter anbefales det å vente med lever til barn under 10 år. Dette gjelder ikke leverpostei. Anbefalingen er allikevel å begrense inntaket av leverpostei på grunn av det høye innholdet vitamin A. Du kan trygt gi ca en halv skive dagen til de minste. 

Tilsetningsstoffer

Vær spesielt oppmerksom på tilsetningsstoffene som har vist seg kan skape tarminflammasjon. Dette er tilsetningsstoffer som tilsettes i produkter rettet mot barn. E407, E433, E466, E467 og 471. Selv om lovverket ikke er endret er det allerede enkelte produsenter som etter press fra fagmiljøet og forbrukere faser ut disse stoffene. 

Ønsker du flere tips til mat det er smart å starte med kan du laste ned babymatguiden gratis ved å scanne QR koden eller gå til www.barebrabarnemat.no/babymatguide  Her får du vite mer om hvilke matvarer du bør velge, de beste jernkildene og flere av våre beste babymatoppskrifter.