Er du usikker på hvor mye du kan pushe barnet ditt, til det som oppleves skummelt eller kjedelig?
photo-1481568653575-4f94cfc55eb3
Skrevet av:

Anne Marie Mork

Er du usikker på hvor mye du kan pushe barnet ditt, til det som oppleves skummelt eller kjedelig?

Er du usikker på hvor mye du kan pushe barn og ungdom til det de synes er skummelt eller kjedelig?

Er du lei av å mase på sønnen din? Oppgitt over at han ikke tar ansvar selv? Bekymret over at han har så lite egen motivasjon? Du er ikke alene. Heldigvis finnes det råd å få. Her får du 5 tips til hvordan du kan hjelpe barnet ditt ut av komfortsonen på en trygg og motiverende måte.

Her gir Ungdomsmentor deg tips til når du kan pushe barnet ditt, når du må holde igjen og hvordan det kan bidra til å skape motivasjon og livsglede.

Alle foreldre ønsker at barna skal være fornøyde og motiverte. At de skal ha lyst til å gå på skole, gjøre lekser, være sosiale, gjøre praktiske oppgaver hjemme og delta på fritidsaktiviteter. Virkeligheten kan være annerledes, og hverdagen for foreldre er ofte preget av frustrasjon, bekymring og usikkerhet. Hvordan kan vi pushe og støtte barn på riktig måte så de blir motiverte og livsglade? Så de kan klare seg godt i livet, også når det blåser motvind i livet.

Det er kjipt å være i en fastlåst situasjon.
Mange store barn og ungdommer jeg snakker med som Ungdomsmentor opplever at de har stagnert på ett eller flere områder i livet. At de er fastlåst i den situasjonen de er i på skolen, med venner eller med en utgave av seg selv de ikke er fornøyd med. Den stille, sjenerte, stressa, late, bekymrede, tiltaksløse eller umotiverte personen de egentlig ikke ønsker å være. De har ikke så stort håp om at hverdagen kan bli annerledes enn den er nå, og da kan de miste motivasjon og livsgleden. Derfor er det både nyttig og viktig for foreldre å ha kunnskap om hvordan skape motivasjon, slik at vi kan hjelpe barna videre fremover når hverdagen er krevende for dem.

What`s in it for me?
Vi blir motivert når vi føler at vi mestrer eller har troen på at vi kan mestre noe. Det er også viktig at det vi gjør har en mening for oss. Altså at resultatet av handlingen jeg gjør er nyttig eller attraktivt for meg- du vet «what`s in it for me?»

Hvis jeg tilbyr sønnen din 500 kroner for å vaske bilen min, så vil han vurdere hvor omfattende jobben er og om 500 kroner er attraktivt for han. Tenker han at det er en overkommelig jobb og at 500 kroner interessant for han, vil han høyst sannsynlig takke ja. Dersom han tenker at bilvask er alt for krevende, eller at han ikke er interessert i pengene, vil han nok takke nei.

Som å bestige Mount Everest.
Vi mister motivasjon når noe virker for stort og uoverkommelig, og vi føler at vi ikke har sjans til å mestre oppgaven. Det kan kjennes ut som vi skal bestige et høyt fjell. For mange mattestykker til å orke å gå i gang med leksene, for dårlig form til å henge med i gymtimen eller for engstelig til å orke å være sosial. Barn mister også motivasjon når resultatet av handlingen ikke er viktig for dem. «Hvorfor skal jeg lese historie- jeg skal jo bli fotballspiller». «Hvorfor skal jeg gjøre alle disse repetisjonsoppgavene? Jeg kan det jo fra før!» Det er ikke noe «What`s in it for me?» som lokker til å gjøre oppgaven.

Alle foreldre ønsker at barna skal være fornøyde og motiverte, men virkeligheten er ofte en annen

 

Et nyttig hjelpemiddel!
Skal du skape motivasjon hos deg selv eller andre, må du passe på at oppgavene er passe store og overkommelige, og du må gjøre utfordringen viktig for den det gjelder. Finne grunner til at de skal orke å ta tak i dette.

Mestringssirkelen være et nyttig hjelpemiddel når du skal vurdere hva som er passe store utfordringer for barnet ditt.

• Komfortsone- den innerste sirkelen. Her er oppgavene overkommelige. Kjente fag, være med trygge venner, være på rommet og se på Netflix eller spille.

• Utviklingssone- det er her utvikling og vekst skjer dersom vi opplever mestring. Det er også her ubehaget og motstanden kommer. Her blir det vanskeligere og mer slitsomt å utføre oppgavene, og det er lett å gi opp. Det er mer krevende og energitappende jo lenger ut i sirkelen oppgaven ligger.

• Panikksone- Her er oppgaven alt for stor. Vi opplever ingen mestring og ingen utvikling. Du skal IKKE sende barnet ditt ut hit, for her kommer bare følelsen av nederlag og av å ikke ha kontroll på situasjonen. «Dette vil jeg ikke gjøre igjen».

Hvem bestemmer?
Ha denne modellen i bakhodet når du skal vurdere om du skal pushe barnet ditt til å gjøre den matteleksa nå eller ikke. Hvor på skalaen vil han selv vurdere at å gjøre de leksene ligger? Husk at det er hvordan han selv vurderer dette som er styrende. Ikke hva du mener om saken. Du mener kanskje at å gjøre den leksa burde være komfortsone for han. Hvis han selv tenker at dette er så kjedelig at det virker helt uoverkommelig, er det faktisk utviklingssone eller kanskje til og med panikksone for han. Det handler altså ikke bare om hvor vanskelig, men også om hvor kjedelig han vurderer oppgaven til å være.

Går du i foreldrefella?

Går du i foreldrefella?
Det er to foreldrefeller det er lett å havne i når vi vurderer om vi skal pushe barna våre eller ikke.

Den ene fellen er å holde barnet sitt mest mulig i komfortsonen så de skal oppleve minst mulig ubehag og motstand, og ha det mest mulig trygt og godt. Da blir målet som forelder å skjerme barnet fra personer eller situasjoner som er vanskelig, kjedelig eller krevende. Som for eksempel å holde presentasjoner, delta i en utfordrende gymtime, være sosial, gå på aktiviteter eller utføre plikter hjemme.

Den andre fellen er å pushe barna sitt altfor langt ut så de havner i panikksonen. Der opplever de ikke mestring og utvikling. Bare nederlag. Du MÅ gå i den bursdagen, du MÅ holde den presentasjonen selv om oppgaven oppleves alt for stor.

Har du lett for å gå i en av disse to foreldrefellene? Jeg vet hvor jeg har min sårbarhet. Den ligger i ønsket om å skjerme barna mine fra det de synes er utfordrende.

Selvtillit må erfares!
Hvis barna bare er i komfortsonen, går de glipp av utvikling, av viktige seiere og følelsen av at, YES, jeg fikk det til!. Det er slike seiere som bygger selvtillit og tro på at jeg er en som kan takle livet. Jeg er en som kan klare å stå i kjedelige og krevende oppgaver og overvinne motstanden i meg selv. Selvtillit må erfares. Den kan man ikke tenke seg til. Dersom de er i komfortsonen hele tiden, opplever de ikke endring og utvikling. Da kommer «jeg er stuck med meg selv og min egen situasjonfølelsen». Skal de oppleve endring, må de gjøre noe nytt. Ønsker de å bli bedre i matte, få flere venner, stresse mindre, så må de ut av komfortsonen.

Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et nytt resultat.
-Albert Einstein-

Det er lett å begynne å unngå det som er ubehagelig, kjedelig eller krevende. Utsette matteleksa, unngå timer med lite mestring, unngå å ta kontakt med nye mennesker. Det skjer at foreldre støtter slik unngåelsesatferd for å hjelpe barnet sitt, og det er forståelig. Nettopp fordi det er så vanskelig å vite når du skal pushe og når du skal skjerme. Da er det viktig å minne deg selv på at dersom han skal få motivasjon og livsglede, må han øve seg på å takle ubehag og motgang. Kanskje er det ikke så dumt at han havner i noen kjipe situasjoner nå mens han bor hjemme så du kan støtte han mens han øver. Det blir ikke lettere å snakke høyt i timen, ordne opp i konflikter eller ta kontakt med andre senere i livet uten å øve nå.

 

Selvtillit må erfares!

 

Hjelp- dette klarer jeg ikke!
Er barnet ditt sårbar eller motløs skal du være forsiktig med hvor langt ut du pusher. Da skal du ikke pushe til noe han ikke kan mestre. En som er supersosial vil gjerne treffe nye mennesker. Mens en som strever med sosiale relasjoner vil fort havne i panikksonen bare det kommer en ukjent person i den bursdagen som i utgangspunktet virket overkommelig. Da blir ikke bursdagen noen god opplevelse for han. En som synes det er utrolig kjedelig å bidra med praktiske oppgaver hjemme, vil sannsynligvis bare bli motløs av å få i oppgave å støvsuge hele huset og ikke klare å gjennomføre oppgaven. Det ender bare med konflikt mens støvdottene fortsatt ligger der.

5 tips til hvordan øve på å gå ut av komfortsonen:
1. Ta baby steps
La han øve på å ta små steg ut av komfortsonen så han kjenner på mestring og kontroll. Gjør heller utfordringene litt for små enn for store så han avslutter med god energi. Da får han mer lyst til å prøve igjen i stedet for å pushe så langt at det kan skjære seg, og ender med en negativ følelse. Et godt tips er også å passe på at utfordringen varer i kort tid. Det er lettere å si ja til å utfordre seg når han vet at ubehaget ikke varer så lenge.

2. Ta motstanden på alvor
La barn få klage uten av du kommer med enkle løsninger, eller motsier han «dette er jo ikke noe problem for deg». Gi heller støtte på at dette er vanskelig for han. «Ja, det er ikke rart at du synes det er krevende å sitte med lekser etter en lang dag på skolen». Selv om du egentlig tenker at dette burde han klare. Det vet han selv. Prøv å akseptere at barnet ditt er der han er selv om du skulle ønske at han for eksempel var mye mer motivert for å gjøre lekser. Når du forstår han, er det også lettere å få lov til å hjelpe han.

3. What`s in it for him?
Hvilke argumenter kan gjøre at han kan vurdere å overkomme motstanden i seg selv? Vær litt kreativ når du leter etter grunner. Husk at hvis du skal motivere han må argumentet høres forlokkende ut og skape gode følelser hos han.

Tenk så deilig å slippe å være livredd for å bli bedt om å lese høyt i timen fordi du vet at du har øvd og kan det. Ved å øve i små doser så vil det bli lettere etter hvert.
Du som elsker å danse ballett, og som drømmer om å dra til London på danseskole en gang. Tenk så deilig å kunne dra dit uten å være redd for å kjøre buss eller ta kontakt med nye folk. Tenk å kunne farte rundt i London og føle deg fri. Da er det lurt å øve litt nå, så du blir tryggere på det.

4. Lag en plan sammen for hvordan mestre det som er vanskelig
Lag planen i fredstid. Når både du og han er på grønt lys emosjonelt. Ikke når han er på rødt lys og det koker. Hva er verst med å gjøre mattelekser? Hjelp han å rydde i følelsene og tankene. Hva kan hjelpe litt? Er det noe han kan gjøre, eller du kan gjøre? Dele opp oppgaven i mindre biter, premiere seg selv etterpå med å se serie, lage kakao. Skru av mobilen, sitte på rommet, lage en plan for uka? Gi han tid til å komme på noe. Hvis han ikke har forslag, så be han om å tenke litt på det og si at dere ta det opp igjen om noen dager.

5. Hold deg selv rolig, på grønt lys når han er på rødt lys.
Blir du lett redd, irritert, frustrert eller motløs når barnet ditt strever eller tar «ulure» valg? Når du blir emosjonell, kan du bli lite konstruktiv i din måte å møte han på. Prøv å jobbe med deg selv så du holder deg rolig på grønt lys når han blinker som en discolampe i gult og rødt lys.

Endring gir håp!
Barn og ungdom jeg snakker med skjønner denne modellen ganske fort og liker den godt. Den gir håp om at de kan utvikle seg og at de ikke er «stuck» i livet sitt dersom de utfordrer seg i passe store doser slik at de har kontroll på utviklingen.

Hjelp barn og ungdom fremover i overkommelig tempo så de opplever at de kan mestre seg selv og sin egen hverdag. Det skaper motivasjon og livsglede.

Ønsker du flere nyttige foreldretips?

Følg gjerne Ungdomsmentor på Facebook  og Instagram

Skrevet av ungdomsmentor Anne Marie Mork

Vil du holde deg oppdatert - motta nyheter fra Foreldrelandsbyen

Legg igjen din e-post for motta informasjon om nye artikkler, webinarer og andre aktivteter.
Din e-post

Hvor du bor

Hva og hvor ofte vi sender ut informasjon

  • Artikkler om barn, foreldre rollen.
  • Informasjon om fordrag og webinarer som holder.
  • Informasjon og lokale aktiviteter.
  • 1-2 ganger i mnd.

Andre artikler

Hva trenger barn når noen i familien blir syk eller dør?

Når barn blir pårørende Mange familier opplever hvert år at en i familien får en sykdom, har en funksjonsnedsettelse, et rusavhengighetsproblem eller er i fengsel. Barn i disse familiene kalles bar...

Parforhold, foreldreskap og tilknytning

Dine verdier som forelder påvirkes av din oppvekst  Å gå fra å være to kjærester til å bli to foreldre sammen er en av de største overgangene et parforhold kan gå gjennom! Det hele kan ta relasjone...

Hvordan få til en god og trygg barnehagetilvenning

Majoriteten av norske foreldre har barnet sitt i barnehagen fra 1 års alder, og noen velger hjemmeomsorg. Det er du som forelder som bestemmer om barnet ditt skal i barnehage eller ikke, og når bar...

Foreldrelandsbyen lokalt

Foreldrelandsbyen  i ditt fylke, er et sted hvor du kan søke kontakt med andre, tilby og be om hjelp.  Du finner gruppen din ved å søke Foreldrelandsbyen i ditt fylke på Facebook.

I Foreldrelandsbyen er det rom for alle;
De som ønsker eller venter barn, de med småbarn, litt større barn, tenåringer eller voksne barn. 

Psykolog Janette Røseth

foredrag@2x

Foredrag

Livssorg I familien- når våre barn strever eller blir syk
2022-10-23