“Let's not forget that the little emotions are the great captains of our lives and we obey them without realizing it.”

– Vincent van Gogh

Følelser er de sterkeste drivkreftene i våre liv, på godt og på vondt.

Så og si alt vi gjør – og ikke gjør – er påvirket av følelser. Våre beste opplevelser skapes av og belønnes med følelser. Når vi har en givende samtale. Når vi kjenner oss tilfredse med tilværelsen. Når vi er forelsket. Når vi kjenner stolthet over å ha mestret noe eller hevdet oss selv.

Men også våre vondeste møter med livet og andre mennesker er gjennomsyret av følelser. Når vi er i konflikt. Når vi har det vanskelig i nære relasjoner. Når noen herser med oss. Når vi strever med motivasjon. Når vi ikke våger å vise hvem vi er. Når vi er redde for noe som kanskje egentlig ikke er så farlig.

Hvorfor føler vi som vi gjør? Hvordan kan folk ha vidt forskjellige følelsesmessige reaksjoner i møte med de samme tingene? Når er følelsene dine en kilde til energi, helse og sunne livsvalg? Når ødelegger de for deg og får deg til å ta valg som ikke er bra for deg eller de rundt deg? Og hvorfor kan det være så utrolig vanskelig å bestemme seg for å føle noe annet enn det man gjør, selv om man virkelig ønsker det?

Alle har et forhold til det å føle. Likevel kan det være ganske så vanskelig å forstå hva følelser egentlig er, og hvorfor de er der. Her følger et lynkurs i følelser, med 8 punkter som kjennetegner følelsessystemet vårt, samt noen tips som kan være nyttige i hverdagen.

1. Følelser varsler om emosjonelle behov

Følelsene dine er et av dine viktigste signalsystemer. De informerer deg om hvordan du har det med deg selv, med de andre rundt deg og aller viktigst: hva du har behov for. På samme måte som sult og tørst er knyttet til fysiske behov, er alle følelser er knyttet til et emosjonelt behov. Når du føler noe kan du dermed si at et av dine emosjonelle behov er berørt. Når du er redd trenger du trygghet og beskyttelse. Når du er sint trenger du å sette grenser og stå opp for deg selv. Når du er trist trenger du omsorg, trøst og støtte.

Vi kan faktisk snu det på hodet og si at når et av dine emosjonelle behov blir berørt, vil du føle noe. Når noen truer deg blir du redd. Når noen hindrer deg i å gjøre noe du vil eller behandler deg dårlig blir du sint. Når du mister en som var veldig viktig for deg blir du trist. Når du ikke føler deg god nok, bekreftet, akseptert, elsket eller som en verdig del av fellesskapet, kan du kjenne skam.

Med andre ord er følelser ikke tilfeldige alarmer som går av når som helst (selv om det tidvis kan oppleves slik). Man velger heller ikke om man føler noe eller ikke. Når du føler noe er det alltid knyttet til emosjonelle behov, men det emosjonelle behovet er ikke nødvendigvis så lett å få øye på. Som du vil se senere i teksten kan nemlig følelser dekkes til av andre følelser, og de emosjonelle behovene kan være gamle og ikke særlig tilpasset det vi opplever i nåtid.

Tips: Neste gang du føler på noe og lurer på hva det er, forsøk å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det slik?

2. Følelser sitter i kroppen

Selv om følelser anses å være et psykologisk fenomen er de i høyeste grad også fysiske. Følelsene dine kjennes i kroppen og følelser vil alltid innebære en kroppslig aktivering. Den kroppslige responsen består av et komplekst samspill av nevrotransmittorer, hormoner, muskler, nerver, cellenes metabolisme, skjelettet, tarmer og andre indre organer.

De fleste av våre følelsesmessige signaler vil kjennes i regionen fra halsen ned til underlivet, enten som gode eller ubehagelige kroppslige fornemmelser. Vanlige kroppslige fornemmelser er å føle klump i magen, klump i halsen, vondt i mellomgulvet, kvalme, kribling i magen, trykk i brystet, uro, styrke, sug i magen eller føle det som om noe mangler inni deg.

Ettersom følelser innebærer fysiske signaler, bruker vi ofte kroppen vår til å regulere dem. De fleste vil ha opplevd hvordan vonde følelser kan få oss til å sukke, trekke dype pust eller stramme muskler i kroppen. Det er ikke uvanlig at personer som kjenner på sterke følelser uten å håndtere dem har problemer med stiv nakke og skuldre, hodepine, spenninger i kjeven, stramme og støle muskler i magen og mellomgulvet, og problemer med fordøyelsen eller tarmsystemet.

Dette bør imidlertid ikke ses på som en direkte antydning om at uhåndterte følelser skaper alle kroppslige plager. Det må heller anses som et komplekst samspill mellom kropp og psyke, der følelser påvirker kroppen og kroppen påvirker følelser.

Tips: Hvis du synes det er vanskelig å forstå hva du føler, er ofte det å lytte til kroppens signaler den raskeste veien. På denne siden finner du en øvelse som kan være til hjelp.

3. Følelser får deg til å ville gjøre noe

Alle følelser kjennetegnes av at de motiverer deg til å ville gjøre noe (eller ikke gjøre noe). Frykt gjør at du ønsker å flykte eller søke beskyttelse hos andre. Sinne gjør at du ønsker å hevde deg. Glede gjør at du får lyst til å smile og le. Følelsene dine gir deg altså en retning eller motiverer deg til å nærme deg eller unngå noe, og disse handlingene kan som oftest forstås som et forsøk på å få mer av det gode, og mindre av det vonde. Du flykter for å få trygghet. Du hevder deg for å gjenopprette egne grenser. Du gråter for å få trøst.

Følelsene dine er altså noe mer enn bare en sinnstilstand du er i. De påvirker hvordan du oppfører deg i verden gjennom å gi mer energi, bremse deg ned eller peke deg i retning av hva du trenger. Når et menneske er drevet i retning av noe er det alltid følelser involvert.

Noen ganger kan imidlertid følelser drive oss i en retning som kan virke som det motsatte av det vi trenger. Dette er for eksempel ofte tilfellet med skam. Skam får oss til å stoppe opp, gjemme oss, skjule oss eller ville unngå andres blikk. På kort sikt fungerer denne atferden som en effektiv måte å redusere skammen på, fordi det ligger en form for beskyttelse og lindring av det vonde i det.

Samtidig er trangen til å skjule oss noe av det som gjør skam vanskelig å endre, fordi det vi dypest sett har behov for når vi skammer oss er å bli anerkjent og bekreftet av flokken vår. Det kan også bli lite hensiktsmessig når følelsene som får deg til å handle er reaksjoner på andre følelser eller emosjonelle minner, noe du vil lese mer om nedenfor.

Tips: Hvis du synes det er vanskelig å vite hva du føler på, kan det være nyttig å kjenne etter hva det føles som om kroppen din ønsker å gjøre. Vil du flykte, se bort, stramme hendene, angripe andre, utforske noe, få en klem, søke til noen som kan beskytte deg eller lignende?

4. Følelser organiserer hele din virkelighet i øyeblikket

Når du føler på noe, vil det påvirke hva du ser etter, hvordan du tolker ting og hvordan du opplever det. Vi kan si at når du føler noe, så organiserer følelsen din virkelighet og opplevelse i øyeblikket. Når du er redd, vil andre kunne oppfattes truende og farlige, og verden vil kjennes som et utrygt sted. Når du er sint, vil andre oppfattes mer fiendtlige, styggere (!) og som at de behandler deg dårlig. Og når du er skamfull, vil du oppfatte deg selv som mindreverdig, «feil» og stakkarslig, samtidig som andre oppfattes som kritiske, hånlige og bedre enn deg.

Et slående eksempel på hvordan skam farger vår opplevelse av virkeligheten, er hvordan tenåringer (som er midt i en fase preget av mye skam og selvtvil) stadig synes at ting er «sykt kleint». Når man selv føler seg skamfull, usikker eller keitete, kan vanlige situasjoner eller utsagn – spesielt fra egne foreldre – oppleves som uutholdelig pinlige.

Det at følelsene organiserer vår opplevelse er noe av det som gjør det så vanskelig å forstå andres følelser. En person som er trist, vil oppleve verden helt annerledes enn en som er glad. Det kan være vanskelig å forstå hvordan noen kan være redd for noe som du ikke syns er skummelt i det hele tatt. Og det kan være vanskelig å forstå hvordan en person du er glad i og beundrer kan føle seg stygg, ekkel og dum.

Vi kan få lyst til å motbevise den andres følelse i et forsøk på å hjelpe («Det er jo ikke noe farlig å fly, dette går helt fint!» eller «Men du er jo så bra, du trenger ikke rakke sånn ned på deg selv!»). Men dette risikerer faktisk å forsterke følelsen, fordi den andre kan føle at du ikke forstår deres opplevelse og bli enda mer fortvilet. Du kommer lettere i posisjon til å hjelpe hvis du klarer å forstå og anerkjenne deres opplevelse som den er, så den andre føler seg møtt på en empatisk måte.

Tips: Har du noen i livet ditt som du strever med å hjelpe med vanskelige følelser? Sett deg ned og forsøk å skrive ned hvordan du tror de opplever verden slik de har det når de har det slik. Prøv å vise forståelse for og anerkjenne denne opplevelsen, før dere snakker om hva som skal til for å få det bedre.

5. Følelser kan være hjelpsomme, men også problematiske

Hittil i lynkurset har jeg forsøkt å vise at det er et visst system i hva vi føler, hvordan vi føler og hvorfor vi føler det. Det gir mening at vi sørger når vi mister noen. Det gir mening at vi får skyldfølelse når vi gjør noe dumt mot noen. Samtidig finnes det flust av eksempler der følelser tilsynelatende ikke gir særlig mening. Følelser kan bli overveldende, ulogiske og forvirrende.

Hva vi føler og hvor sterkt vi føler stemmer ikke alltid overens med situasjonen vi er i. Dette er nok en av grunnene til at følelser har et dårlig rykte – vi kan ikke alltid stole på at de gir oss pålitelig informasjon og de kan få oss til å gjøre ting som ikke er bra for oss eller andre. Derfor har mange en oppfatning av følelser som irrasjonelle, plagsomme, og unødvendige.

I praksis betyr dette at det ikke er spesielt lurt å følge alle følelsesmessige impulser du får, eller å se på følelsene dine som en presis gjenspeiling av virkeligheten. Noen følelser er faktisk feilsignaler, nesten litt som vår tids «fake news». Samtidig er det fortsatt slik at følelser som regel gir mening hvis vi bruker tid på å utforske hva de dreier seg om. Selv om de ikke nødvendigvis forteller deg noe helt nøyaktig om verden, forteller de noe viktig om deg.

På sitt beste kan følelser være en verdifull kilde til informasjon om hva du og andre trenger og ønsker for å ha det bra i livet, og kan gi deg energien til å oppnå det. Det å kunne forstå og regulere egne følelser er assosiert med høyere livskvalitet, bedre parforhold, gode relasjoner på jobb og hjemme, bedre tilpassede barn, høy tilpasningsevne og god psykisk helse. På sitt verste kan de imidlertid by på smerte, psykisk uhelse og få oss til å gjøre ting som skader både oss og de rundt oss.

Det er i hovedsak to måter følelser blir forvirrende, upålitelige og problematiske: Når følelser dekker til andre følelser og når følelsene er gamle og knyttet til emosjonelle minner.

Tips: Hvis du lurer på om noe du føler på er hjelpsomt eller ikke, kan det være lurt å utforske det med en du stoler på, og som kan møte deg på en empatisk og ikke-dømmende måte. Hvis dere lander på at følelsen kanskje ikke er så hjelpsom, forsøk allikevel å anerkjenne at det er forståelig at du føler det slik, utforske hvorfor dette er viktig for deg og sette ord på hva du egentlig ønsker at skal skje.

6. Følelser kan dekke til andre følelser

Et viktig skille i følelsenes verden er det mellom primærfølelser og sekundærfølelser. Primærfølelser er den første og opprinnelige følelsesmessige reaksjonen på noe som skjer. Hvis du mister en du er glad i blir du trist (primærfølelsen tristhet). Hvis du sier noe dumt og folk ler av deg blir du flau (primærfølelsen skam).

Primærfølelser kan sies å være grunnleggende følelser som spiller ut sin funksjon for at du skal få dine emosjonelle behov møtt, slik som beskrevet ovenfor. Men hvis du ikke vet hva du føler, ikke forstår det du føler eller på et vis føler at det ikke er mulig, tillatt eller akseptert å ha en følelse, vil du kunne få følelsesmessige reaksjoner på primærfølelsene dine. Dette er det vi kaller sekundærfølelser, som altså er det du føler om det du føler.

Det finnes mange typiske mønstre av primær- og sekundærfølelser i hverdagen. Når noen minner deg på noe du ikke liker ved deg selv og du føler skam, kan du bli sint for å få den vonde følelsen i kroppen. Eller du kan bli irritabel av å kjenne at du fortsatt er lei deg for noe du synes du burde ha kommet videre fra. Et annet vanlig mønster er å bli skamfull når man er redd eller trist, fordi det føles svakt, feigt eller pinglete. Andre igjen kan få skyldfølelse og gråte når de er sinte på noen, fordi de føler at de gjør noe galt eller ikke har rett til å stå opp for seg selv, selv om de kanskje har god grunn til å si i fra.

Forenklet sagt kan vi si at sekundærfølelser dekker til primærfølelser. Det er allikevel viktig å få frem at sekundærfølelsen i høyeste grad føles reell. Når du er sint fordi du er trist, føler du deg sint og ikke trist. Dette er viktig for å forstå hvordan følelser blir vanskelige.

Sekundærfølelser har en beskyttende funksjon, der de verner oss mot å kjenne på noe vondt, men de sender ofte andre signaler til omgivelsene enn det vi trenger. Hvis du er trist og trenger trøst, omsorg og nærhet, men viser sinne utad, så skyver du andre vekk. Hvis du er skamfull og trenger bekreftelse og aksept, men er livredd for å bli lagt merke til av andre, er det vanskelig å få det du trenger. Sekundærfølelser kan være kraftige og voldsomme, og virke uforståelige. Mange av de sterke følelsesmessige reaksjonene som er med å gi følelser et dårlig rykte, er sekundærfølelser.

Tips: Hvis du eller andre har en uforståelig eller sterk følelsesmessig reaksjon på noe, som er vanskelig å forstå, kan det være en sekundærfølelse. Forsøk å utforske litt på egen hånd eller med en du stoler på, og still deg spørsmål som: Er det noe annet som er vanskelig her? Er det noe mer sårbart jeg kjenner på? Hvordan har jeg det i kroppen min? Hva trenger jeg innerst inne?

7. Gamle følelser kan plage deg i nåtid

En annen måte følelser kan bli problematiske på, er når gamle følelser plager deg i nåtid. Hvis du har opplevd noe vanskelig der dine emosjonelle behov ikke ble møtt kan dette fortsette å prege deg senere i livet. Følelser fungerer nærmest som en kraftinjeksjon i hukommelsen. Når det er sterke følelser involvert i en opplevelse vil du som regel huske den godt etterpå, med mindre du har vært totalt overveldet og ute av stand til å ta inn det som skjedde. Dette gjelder både positive og negative følelser. Når du tenker tilbake på livet ditt, oppveksten din og episoder som du tenker har vært viktige eller som har brent seg fast i minnet ditt, så er sannsynligheten stor for at sterke følelser har vært involvert.

Noen ganger sier klienter til meg: «Jeg skulle bare ønske at jeg kom fra en vanlig familie». Jeg har fortsatt til gode å møte en eneste «vanlig» familie. Alle mennesker har med seg minner og erfaringer som vil prege dem. Det kan være konkrete erfaringer med avvisning, nederlag, mobbing, overdreven kritikk, overgrep, å ha vært mye alene eller det å ha mistet noen. Gamle følelser kan også handle om gjentakende mønstre som preget oppveksten, som å aldri ha følt seg sett som den man er eller ikke ha fått den bekreftelsen og omsorgen man trengte. Fellesnevneren er som oftest at et emosjonelt behov ikke har blitt møtt, som for eksempel behovet for trøst, trygghet eller aksept.

Men hvordan blir disse gamle følelsene problematiske for oss i nåtid? Jo, når vi opplever noe i nåtid som minner om noe vi har opplevd før, så vil vi også kjenne på følelsene som er knyttet til de emosjonelle minnene. Og følelsene kan være like sterke som de var den gangen. De kjennes i kroppen, får deg til å ville handle på en viss måte og organiserer hele din virkelighet, akkurat som ferske følelser gjør.

Hvis du ble mobbet og kritisert som liten, kan du være hypersensitiv for kritikk eller å ikke føle deg god nok som voksen. Hvis du ble mye avvist som liten og følte deg alene, så kan du være overdrevent redd for at andre skal forlate deg igjen senere.

Gamle følelser er ofte vonde og oppleves som mer altomfattende og «seige» enn ferske følelser. Fordi de er ekstra ubehagelige, er det vanlig at vi får følelsesmessige reaksjoner på dem igjen - altså at de dekkes over av sekundærfølelser. Gamle og vonde følelser har en tendens til å bli raskt dekket over av frykt, sinne, skam eller håpløshet.

Tips: Hvis du mistenker at du ofte føler på noe preget av emosjonelle minner, og det ødelegger for deg, kan det være nyttig å utforske hva det dreier seg om. Her finner du en øvelse for å utforske emosjonelle minner.

8. Gamle og problematiske følelser kan endres

Vi kan ikke endre fortiden. Det som har skjedd, er skjedd, og vi kan ikke gjøre noe med det. Vi vil alle oppleve vanskelige ting i livene våre om vi ikke kan gjøre så mye med. Og det er ikke alltid vi kan endre menneskene rundt oss til å bli de menneskene vi ønsker (eller ønsket) at de skal være. Noen minner og opplevelser vil alltid være med oss – men de trenger ikke alltid gjøre vondt allikevel. For selv om vi ikke kan endre det som skjedde, kan vi endre følelsene knyttet til det som skjedde.

Nevrologisk forskning fra de siste tiårene viser at hver gang et emosjonelt minne er aktivert, så er det også mulig å påvirke det. Og vonde emosjonelle minner påvirkes mest av nye, gode emosjonelle opplevelser. Dette skjer både i relasjoner til andre og i vårt forhold til oss selv. Det å føle seg elsket av en partner i voksen alder kan reparere sårene ved å ikke ha følt seg elsket som liten. Vi kan lindre følelser av å tristhet og ensomhet ved å kjenne omsorg og medfølelse for oss selv. Og vi kan endre følelsen av å kjenne oss underlegne ved å stå opp for og hevde oss selv på en god måte mot de som behandlet oss dårlig. Gamle, problematiske og vedvarende vonde følelser kan endres.

Forenklet sagt kan vi si at det er tre veier til slik emosjonell endring. Den første veien er å jobbe aktivt med å endre sitt forhold til egne følelser, ved å være nysgjerrig på dem, anerkjenne dem, lytte til dem, utforske dem og forsøke å sette ord på dem. Her kan også litteratur, kunst, filmer og musikk som du kjenner treffer deg, være til hjelp.

Den andre veien er gjennom korrigerende emosjonelle erfaringer, altså opplevelser som gir deg ny læring eller følelsesmessig lindring. Dette skjer gjerne ved å snakke om det som er vanskelig med venner, kolleger, partnere eller helsepersonell som møter deg på en empatisk måte.

Den siste veien er gjennom terapi. Det finnes en rekke ulike terapitilnærminger der ute, og de aller fleste av dem dreier seg på et eller annet vis om å hjelpe mennesker med det som er vanskelig, i en trygg og produktiv relasjon.

Tips: Har du emosjonelle minner eller gamle følelser du ønsker å jobbe med? Hva med å skrive et brev til deg selv om hva du ønsker å jobbe med, hva du ønsker å gjøre og når du ønsker å gjøre det?

Oppsummering

Med dette avsluttes lynkurset i følelser og følelsenes betydning. Oppsummert kan vi si at når du føler noe, er det et signal om at et eller flere av dine emosjonelle behov er berørt. Du vil kjenne følelsene dine i kroppen, følelsene vil motivere deg til å gjøre mer eller mindre av noe og vil organisere hele din opplevelse av situasjonen. Følelser kan forvirre deg ved at gamle følelser preger deg i nåtid eller at følelser dekker til andre følelser. Og gamle følelser kan endres.