Hva kjennetegner vold i nære relasjoner?
photo-1556097549-e2371517ae20
Skrevet av:

Anders Solfjeld Gjerdseth

Hva kjennetegner vold i nære relasjoner?

De fleste av oss har et forhold til ordet «Vold». Det er en del av dagligtalen vår, og vi har fra tidlig alder fått et kjennskap til det uten at det betyr at vi i det daglige reflekterer over hva det innebærer. Umiddelbare assosiasjoner blir ofte forbundet med fysiske handlinger, men vold kan også være psykisk, materiell, seksuell og latent. Vold er altså ulike handlinger som har det til felles at de skader, smerter, skremmer eller krenker en annen person. Per Isdal, en av grunnleggerne for stiftelsen Alternativ til Vold, har laget følgende definisjon som brukes mye både i Norge og internasjonalt:

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.”

Skrevet av Anders Solfjeld Gjerdseth

La oss derfor se nærmere på hva som ligger i voldsbegrepet, og hvilke former for vold som forekommer. Vi kan si vi skiller inn i fem hovedkategorier:

Fysisk vold

Fysisk vold er handlinger som forårsaker fysisk skade eller smerte, men også handlinger som fysisk hinder den andres bevegelsesfrihet. Eksempel på fysisk vold er:
Slå, sparke, gi juling, ta kvelertak, riste, klype, klore, bite, lugge, vri armen, holde fast og dytte. Bruk av gjenstander eller våpen karakteriseres også som fysisk vold.

Fysisk vold er svært skremmende og kan i sin ytterste konsekvens føre til døden.

Psykisk vold

Psykisk vold er ord, kroppsspråk og stemmebruk som krenker, truer og kontrollerer den andre.

Eksempler på psykisk vold er:
Direkte og indirekte trusler (f.eks. true med fysisk vold eller å forlate den andre), latterliggjøring, kalle stygge ting, kontrollere hva den andre får lov til å gjøre eller hvem den kan være sammen med, utagerende sjalusi, ignorere og avvise den andres følelser m.m.
Psykisk vold skader selvbildet vårt.

Å bli utsatt for psykisk vold er vondt og leder ofte til en følelse av å være liten, skyldig, mindreverdig, redd og trist. Psykisk vold over tid leder også ofte til at man flytter grensen for hva man aksepterer å bli utsatt for.

Materiell vold

Materiell vold er handlinger som er rettet mot gjenstander eller inventar. Eksempler på materiell vold er:

Slå og sparke i stykker møbler, vegger, dører, slå i bordet, kaste og ødelegge gjenstander.

Materiell vold er skremmende i seg selv, og dersom fysisk vold er utøvd tidligere kan den materielle volden bli svært lammende for de som utsettes for volden. Redselen for å bli utsatt for fysisk vold øker. Materiell vold er ikke et alternativ til fysisk vold!

Seksualisert vold

Seksualisert vold er handlinger rettet mot en annen persons seksualitet. Eksempler på seksuell vold er: Seksuell trakassering, presse og tvinge den andre til seksuelle handlinger, voldtekt, seksualisert tortur.

Seksualisert vold rammer vår mest private og sårbare side og ødelegger seksualiteten i et forhold. Den som utøver ulike former for vold i et parforhold kan noen ganger tenke at de reparerer det vonde og sier unnskyld med å ha sex, mens den som utsettes for vold kan oppleve at det er for utrygt å si nei og at samleiet da blir et overgrep.

Samtykke til seksuelle handlinger er også et vesentlig moment knyttet til seksualisert vold, og det kan fort oppstå opplevde gråsoner, gjennom manglende forståelse eller manglende trygghet i relasjonen. Det er derfor et ufravikelig premiss at relasjonen er gjensidig og symmetrisk, for at seksualitet skal være det samme.

Latent vold

Mens den som utøver vold (fysisk, materiell, seksuell) opplever volden som enkeltstående hendelser, forteller de som utsettes at volden er med dem hele tiden, i kraft av dens mulighet.

Den latente volden kan lett utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen for de som utsettes. Risikoen for ny vold vil kunne styre mye av det den utsatte gjør, og atferden blir strategisk for å unngå ny vold.

Den latente volden er ikke kun våre bevisste forventninger om ny vold – også kroppen husker tidligere vold og automatiske reaksjoner kan sette kroppen i beredskap ved det minste tegn på fare for ny vold.

Konflikt vs vold

Med denne kunnskapen som et bakteppe, kan vi også se på begrepet vold opp mot andre begreper som konflikt eller sinne. Sinne er en følelse- og ikke minst en viktig følelse, fordi den forteller oss noe viktig om oss selv og våre egne grenser.

Det har tradisjonelt vært snakket mye om sinnemestring, men i voldsarbeid jobber vi i dag mer med hvordan mennesker kan forstå og regulere egne følelser og handlinger. I stedet for sinnemestring, snakker vi om aggresjonskontroll. Sinne er en følelse, aggresjon er en handling. Gjennom å bevisstgjøre mennesker på denne forskjellen, kan de lære å forstå eget sinne, uttrykke det på andre måter, og på den måten endre egne handlingsmønstre.

Konflikter er en vanlig del av både foreldre-barn- relasjoner, og ikke minst i parrelasjoner. Høykonflikter etter samlivsbrudd forekommer også forholdsvis ofte, hvor partene drar med seg gamle konfliktmønstre- eller etablerer nye, etter bruddet. Den kanskje største forskjellen på vold og konflikt, er opplevelsen av jevnbyrdighet og maktsymmetri i relasjonen.

Konflikter har to parter som begge har et gjensidig maktforhold- gjerne med ulike opplevelser og utøvelse av hva som skaper makt, men hvor balansen er jevnbyrdig. Vold skapes og oppstår der maktbalansen tydelig forskyves i den enes favør, og skaper mangel på trygghet og opplevelsen av medinnflytelse hos den andre. Aggresjon kan oppstå også i konflikter, men går over i noe annet når volden inntreffer.

I foreldre-barn relasjoner er maktforholdet asymmetrisk uavhengig av årsak til konflikter, og det er derfor enda viktigere å være bevisst på hvor raskt et forsøk på å sette grenser kan skifte karakter til å utøve oppdragervold.

Vold ødelegger kjærlighet

Vold er skadelig for alle mennesker, uavhengig av relasjon. I kjærlighetsforholdet har vi imidlertid en forventning om at vi skal se og støtte hverandre. Vi er derfor til en viss grad følelsesmessig avhengig av hverandre. I tillegg kan vi også være økonomisk og materielt avhengig av hverandre.

Når vold utøves i nære relasjoner, byr derfor dette på noen helt spesielle utfordringer. Det er vanskelig å bryte ut av forholdet fordi vi er glade i den som utøver vold, og den som utøver vold skader ikke bare de han eller hun er glad i, men også sin egen selvfølelse. Disse måtene å være knyttet sammen på er ekstra tydelig i forholdet mellom foreldre og barn. Som nevnt ovenfor, klarer ikke barn seg uten foreldrenes følelsesmessige og fysiske omsorg.

Vold ødelegger kjærligheten og frarøver barn en trygg oppvekst. Vi vet også at risikoen for å selv bli utsatt eller utsette andre for vold øker hvis vi vokser opp med vold. Det er derfor særdeles viktig at både den som utøver og den som utsettes for vold klarer si i fra om dette, og at voldssirkelen brytes.

Viktig å bry seg

For de som ikke erkjenner at de utøver eller blir utsatt for vold, eller som kanskje ikke våger erkjenne eller si ifra, er det viktig at andre som ser eller vet om det som skjer, tar det ansvaret. Grip inn der du ser vold utøves. Er du bekymret for et barn, del det med andre eller meld det til barnevernet. Å bry seg om andre og hverandre, er like viktig i dag som før, selv om vi på mange andre måter er mer selvstendige og uavhengige.

Det finnes hjelp å få til både deg som utøver vold, og til deg/dere som utsettes for vold. Det er nærliggende å tenke politi og barnevern for mange, men kanskje blir terskelen for høy når man tenker på konsekvens.

Hvilken hjelp finnes?

Det er derfor viktig å vite om andre tilbud som finnes, ikke minst gjennom Stiftelsen Alternativ til Vold. Dette er primært et klinisk tilbud til voldsutøvere, men flere kontorer har også et familiemandat hvor både voldsutsatte og barn får et viktig behandlingstilbud. Kurset Bryt Voldsarven finnes også mange steder i landet, og det jobbes med å spre det ut til stadig nye regioner.

Forhør dere i deres kommune eller region om hvilke tilbud som finnes, eller kontakt ditt nærmeste ATV- kontor. Familievernet skal også tilby kurs og samtaler for mennesker som sliter med vold og aggresjon i familien.

Til slutt vil jeg avrunde med å påpeke at som i alt annet endringsarbeid handler voldsarbeid først og fremst om erkjennelse av at man ikke kan endre den andre, men at man først og fremst må jobbe med å endre egen atferd og atferdsmønstre. Gjennom å forstå seg selv, kan man bedre forstå andre mennesker og hvordan egne handlinger påvirker andre.

For mer informasjon om vold og vold i nære relasjoner, se nettsiden til Alternativ til Vold

Undertegnede jobber til daglig i Alternativ til Vold Stavanger, men skriver denne artikkelen som privatperson/ eget foretak. Eventuelle meninger eller ytringer i artikkelen må derfor leses som dette, og ikke forstås som uttalelser på vegne av stiftelsen Alternativ til Vold.

Pharus: Par- og Familieterapeut Anders Solfjeld Gjerdseth

Sjekk ut nettsiden min Pharus

Vil du holde deg oppdatert - motta nyheter fra Foreldrelandsbyen

Legg igjen din e-post for motta informasjon om nye artikkler, webinarer og andre aktivteter.
Din e-post

Hvor du bor

Hva og hvor ofte vi sender ut informasjon

  • Artikkler om barn, foreldre rollen.
  • Informasjon om fordrag og webinarer som holder.
  • Informasjon og lokale aktiviteter.
  • 1-2 ganger i mnd.

Andre artikler

Hva trenger barn når noen i familien blir syk eller dør?

Når barn blir pårørende Mange familier opplever hvert år at en i familien får en sykdom, har en funksjonsnedsettelse, et rusavhengighetsproblem eller er i fengsel. Barn i disse familiene kalles bar...

Parforhold, foreldreskap og tilknytning

Dine verdier som forelder påvirkes av din oppvekst  Å gå fra å være to kjærester til å bli to foreldre sammen er en av de største overgangene et parforhold kan gå gjennom! Det hele kan ta relasjone...

Hvordan få til en god og trygg barnehagetilvenning

Majoriteten av norske foreldre har barnet sitt i barnehagen fra 1 års alder, og noen velger hjemmeomsorg. Det er du som forelder som bestemmer om barnet ditt skal i barnehage eller ikke, og når bar...

Foreldrelandsbyen lokalt

Foreldrelandsbyen  i ditt fylke, er et sted hvor du kan søke kontakt med andre, tilby og be om hjelp.  Du finner gruppen din ved å søke Foreldrelandsbyen i ditt fylke på Facebook.

I Foreldrelandsbyen er det rom for alle;
De som ønsker eller venter barn, de med småbarn, litt større barn, tenåringer eller voksne barn. 

Psykolog Janette Røseth

foredrag@2x

Foredrag

Livssorg I familien- når våre barn strever eller blir syk
2022-10-23