Majoriteten av norske foreldre har barnet sitt i barnehagen fra 1 års alder, og noen velger hjemmeomsorg. Det er du som forelder som bestemmer om barnet ditt skal i barnehage eller ikke, og når barnet skal starte.

Kanskje er du i ferd med å søke barnehageplass, eller dere skal snart starte opp i barnehage. Overgangen fra hjemmeomsorg til barnehagehverdagen, er en spennende tid, og mange barn og foresatte vil ha stor glede av barnehagen, selv om det forståelig nok kan være tøft for noen. Glede, engstelse, utrygghet, sorg og spenning er noen av de følelsene vi kan kjenne på.

Noen barn sklir rett inn i barnehagehverdagen, men veldig mange trenger god tid til å bli trygg på nye omsorgspersoner.

Derfor brenner vi sterkt for at du som forelder skal få god informasjon og veiledning i oppstarten. Dette er svært viktig for hvilken relasjon du og barnet ditt får til barnehagen fremover. For mange blir barnehagen en del av en etterlengtet landsby!

I denne artikkelen har vi invitert 3 dyktige fagfolk med god kunnskap og erfaring når det kommer til tilknytning og oppstart i barnehage. Vi håper at artikkelen kan bidra til å du blir litt tryggere i denne overgangen.

Den første store overgangen i et barns liv

Dette er den første store overgangen i ditt barns liv og som enhver overgang innebærer den både utfordringer og muligheter. Barnet ditt må gjøre seg kjent med og finne seg til rette i et helt nytt miljø. Det betyr at barnet må tilpasse og utvikle sine ferdigheter for å fungere i det nye miljøet. Blant annet må barnet etablere nye relasjoner, innrette seg etter nye rutiner og ikke minst venne seg til å være borte fra foreldrene sine.

Denne overgangen vil kreve mye av barnet, men vil også gi barnet nye utviklingsmuligheter. Det er svært viktig at små barn får en god overgang fra hjem til barnehage, der deres grunnleggende behov for eksempel for trygghet blir ivaretatt.

Foreldre bør fungere som brobyggere mellom hjemmet og barnehagen

Dere som foreldre bør se på dere selv som sentrale aktører i barnas barnehagestart. Det er dere og bare dere, som kan fungere som brobyggere mellom hjemmet deres og barnehagen.

Dere bør skaffe dere nok informasjon om barnehagen til at dere kan formidle trygghet til barnet ved barnehagestart og bør være opptatt av å få etablert god kontakt med de ansatte. Det vil skape helhet og sammenheng for barnet. Videre bør dere støtte kontaktetableringen mellom barnet  og den ansatte, blant annet ved å fortelle om barnets vaner og hva barnets ulike uttrykk og lyder betyr.

Det beste er om dere får anledning til å besøke barnehagen før oppstart, gjerne flere ganger, slik at barnet kan få bli kjent i ro og mak, sammen med en av dere.

Dere som foreldre bør også la noen som kjenner barnet passe barnet i korte stunder før barnet begynner i barnehagen, slik at barnet har erfaringer med å være noe borte fra dere og ikke minst at barnet vet at dere som foreldre kommer tilbake etter å ha vært borte en stund.

Nærhet og tid sammen med foreldrene på ettermiddager og i helger

Kortisol er et stresshormon som produseres i binyrebarken når man står overfor utfordringer som oppleves som vanskelig å håndtere. Barns stressnivå under barnehagestart er nettopp undersøkt i en norsk studie. Her fant vi at barna har et relativt lavt stressnivå når foreldrene er sammen med dem i barnehage, at stressnivået andre dag alene i barnehagen er høyt og at barns stressnivå faller til et lavt nivå når de har kommet hjem gjennom hele tilvenningsperioden.

Denne studien viser at foreldrene har en sentral rolle under barnas tilvenning. Barna bør får tid til å bli kjent i barnehagen med foreldrene til stede, siden stressnivået da er lavt. Den viser også at den første tiden alene i barnehagen er spesielt krevende og at barna bør få rolige ettermiddager sammen med foreldrene sine i denne perioden. Studien indikerer også at det er hjemmet som bidrar til nedregulering av barnas stressnivå, noe som understreker foreldrenes viktige rolle for små barn.

Det er videre viktig at dere som foreldre tar hensyn til at det ofte tar flere måneder før et lite barn har funnet seg helt til rette i barnehagen. Og i denne perioden trenger de mye nærhet og tid sammen med dere foreldre på ettermiddager og i helger. Mange barn blir mer klengete når de er hjemme etter barnehagedagen og de kan streve med mat og søvn i forbindelse med oppstart. Dette er vanlige tilpasningsreaksjoner på omveltninger i livet og de går normalt over etter en stund dersom barnet blir møtt med forståelse og empati.

Nært samarbeid mellom hjem og barnehage

Barna vil merke det dersom dere foreldre er skeptiske til barnehagen. Det er derfor viktig at dere raskt tar opp med de ansatte alt det dere måtte undre dere over eller er uenige i, slik at dere kan samarbeide om gode løsninger. Dere foreldre bør også lytte med et åpnet sinn til det ansatte eventuelt tar opp med dere. Et nært samarbeid mellom hjem og barnehage betyr mye for barns trivsel i barnehagen.

May Britt`s tips for en god oppstart

1. Besøk barnehagen flere ganger før oppstart. På denne måten blir barnet (og dere foreldre) litt kjent i barnehagen, uten at det koster barnet noe som helst.
2. Under selve oppstarten bør dere foreldre ha satt av godt med tid, slik at en av dere kan være sammen med barnet helt til barnet har funnet seg til rette. Dere bør ikke gå fra barnet før barnet har blitt noe kjent med en eller flere ansatte. I prosjektet Liten og ny, der en forelder er sammen med barnet i minst fem dager, viser logger fra foreldre og ansatte at de fleste barna er tett på foreldrene sine på dag 1 og 2, de begynner selv å gå mer til å fra forelderen på dag 3 og de utvider denne avstanden videre på dag 4 og 5.
3. Gi kontaktepersone informasjon om barnet og barnets vaner og spør om alt dere lurer på vedrørende barnehagen.
4. I løpet av tilvenningsdagene (som bør være minst en uke) bør dere foreldrene innta en mer og mer passiv rolle (for eksempel ved å sette deg i utkanten av rommet), mens kontaktpersonen inntar en mer og mer aktiv rolle overfor barnet. Dere foreldre og de ansatte bør hver dag oppsummere hvordan tilvenningen gå og avklare hvordan dere skal samarbeid neste dag. I Liten og ny prosjektet ser vi at fem dagers foreldreaktiv tilvenning synes å passe mange små barn
5. Sørg for at barnet får rolige ettermiddager sammen med familien etter barnehagen og ha gode leggerutiner. Små barnehagebarn trenger god og nok søvn.

Pri én for å sikre en trygg barnehagetilvenning er å jobbe med relasjonen til den nye voksne i barnehagen. Det er her gullet ligger.

Vet du, det er faktisk lite forskning på tilvenning i barnehagen. Utrolig nok, med tanke på at 91% av alle norske barn under 5 år går i barnehage!

Det vi vet, er at små barn er avhengig av gode relasjoner til trygge voksne. I en god relasjon søker barnet trøst, støtte og hjelp til å håndtere følelsene sine. Et annet barn kan ikke hjelpe ungen din med sine følelser, og nettopp derfor må ungen din rekke å etablere en trygg relasjon til en voksen i barnehagen, samtidig som du er der. Ungen din vil da søke trøst hos den voksne, når du går. Men hvis relasjonen ikke er trygg nok, ville ikke ungen din ta imot trøsten fra den ansatte. Pri én for å sikre en trygg barnehagetilvenning er altså å jobbe med relasjonen til den nye voksne i barnehagen. Det er her gullet ligger.

Hvordan ungen din reagerer på barnehagestart vil være avhengig av barnets temperament og personlighet

Så hvordan kan vi få til en god overgang? Uavhengig av om ungen din er utforskende og nysgjerrig, eller tilbaketrukket og skeptisk, så er det klokt å bruke god tid på tilvenningen i barnehagen. Det er ikke sånn at ungen sin raskest mulig skal “øve på” å være alene i barnehagen. Tilvenningen bør være barnestyrt, det betyr at tilvenningen bør foregå i barnets tempo.

Det er helt normalt at overgangen til barnehagen kan ta tid. Det tar nemlig tid å bygge en trygg relasjon. Tenk deg selv, hvor raskt forteller du dine dypeste hemmeligheter til kollegaene dine på den nye jobben? Akkurat det samme blir det for ungen din når en fremmed skal skifte barnets bleie. Hvordan ungen din reagerer på barnehagestart vil være avhengig av barnets temperament og personlighet. Noen barn fyker inn i barnehagen som raketter, klare til å utforske, mens andre trenger mye tid og trygging.

Det er de voksnes ansvar å bygge en relasjon til barnet

Før ungen din kan bli trygg i barnehagen, så må du bli trygg. vil hele tida kikke bort på deg når dere er i barnehagen, for å finne ut av om dette er et godt sted å være. Nettopp derfor er det viktig at du velger en barnehage du kjenner at reflekterer dine og din partners verdier, og ikke minst at dere hele tida har en åpen dialog med barnehagen. Det er lov å si at “dette synes jeg er vanskelig” eller “det er viktig for meg å være til stede her, til jeg opplever ungen min som trygg”. Husk, du kjenner ungen din best!

Ungen din vil vise deg når han har dannet en så trygg relasjonen til den nye voksne i barnehagen at du kan gå. Se etter gode signaler fra barnet, det kan være at hun smiler til den ansatte, tar imot en lekeinvitasjon, går bort til den ansatte på eget initiativ, osv. Det er først når ungen din og den nye voksne har hatt flere gode, små samspill, at relasjonen begynner å ta form.

Husk at det alltid er de voksnes ansvar å bygge en relasjon til barnet. Det er de voksne som må legge til rette for trygg tilknytning. Og hva betyr egentlig trygg tilknytning? Jo, at ungen din er trygg i relasjonen. Derfor er det viktig at kontaktpersonen kobler seg på ungen din, og aktivt jobber med å etablere kontakt mens du fortsatt er i barnehagen.

Når ungen din gir uttrykk for at hun ikke vil i barnehagen

Det er normalt at ungen din gråter ved atskillelse fra deg. Det aller viktigste er at ungen din har en trygg havn i barnehagen å søke trøst hos. Når barnet lar seg trøste relativt raskt (innenfor ca 10 min) av den barnehageansatte, så er det et godt tegn.

Når ungen din gir uttrykk for at hun ikke vil i barnehagen, gi rom for de vonde følelsene, istedenfor å avlede. Det er mye bedre for ungen din at du setter ord på barnets utrygghet og skepsis, i stedet for å late som følelsene ikke eksisterer. Det er lett å si “Men det er jo så gøy i barnehagen, der kan du leke masse!” Prøv heller: "Jeg ser at du gjerne vil være sammen med meg i dag. Det forstår jeg godt. Vi har det så fint sammen, du og jeg", eller “Åh, du synes det er litt vanskelig i dag”.

Charlottes Tips! Sett ord på følelsene til barnet ditt foran den barnehageansatte. Det kan hjelpe ungen din med overgangen.

Hvordan du vet om ungen din er utrygg?

Det er flere ting du kan se etter dersom du er urolig for om ungen din er utrygg i barnehagen:

1) Når barnet er veldig lei seg og ikke lar seg trøste av pedagogen innenfor relativt kort tid når du går

2) Når tristheten vedvarer og barnet er lei seg gjennom dagen

3) Når barnet er passivt og sjelden engasjerer seg i barnehagens leker og aktiviteter,

4) Når barnet spiser dårlig, virker utilpass og trekker seg unna de andre i barnehagen

Dersom du opplever dette, ta kontakt med barnehagen og be om en prat. Det er helt avgjørende med en gjennomsiktig og åpen dialog for at både du og ungen din skal bli trygge.

Charlottes tips til en god oppstart

1. Start tidlig med å bygge bro mellom hjemmet og barnehagen. Bruk siste del av permisjonen til å besøke barnehagen jevnlig. Gjerne 1 time pr uke i 4-5 måneder før oppstart. Det er lurt å ta et møte med barnehagen i god tid, for å avtale hvilke tilpasninger de kan gjøre, ut ifra familien din og barnets behov.
2. Ta selv aktiv del i tilvenningsperioden. Bruk tid på å bli kjent med de andre barna og ansatte. Da sender du et signal til ungen din om at barnehagen er et trygt sted, samtidig som du selv blir trygg på at barnehagen faktisk er et trygt sted å være for barnet ditt.
3. Øv på å være lenger og lenger borte fra barnet i barnehagen. Start med 10 minutter adskillelse, og dersom det går fint, kan du øke til 20-30 min neste gang.
4. Ta selv initiativ til å bygge en relasjon til den ansatte. Småprat om vær og vind. Finn noen felles knagger mellom den nye voksne og ungen din, som f.eks. at begge har hund, begge liker å huske, osv.

Bruker ordet oppstart og ikke tilvenning når barnet skal starte i barnehage

«Jåttåmodellen» er en forlenget oppstartsmodell som har slått godt an i hele Norge, og som har ført til at mange barnehager har forlenget tilvenningsperioden. Modellen er også beskrevet i ulike fagbøker og i Stortingsmelding 19. May Britt Drugli, NTNU, og Trondheim kommune har prøvd ut ulike modeller. May Britt har forsket på flere av de samme elementer som inngå i Jåttåmodellen, og kommet frem til samme resultat som vi har.

Tilvenning er et «passivt» ord, som kan forståes som at barnet (og foreldrene) skal tilvennes barnehagen. Vi tenker at tilvenningen går begge veier, hvor barnehagen også må være aktive for å tilvenne og tilpasse vår praksis til foreldrene. Begge arenaer må bli godt kjent for å få til en best mulig sammenheng mellom hjem og barnehage. Vi har derfor valgt å kalle det for oppstartsperioden. Noen kaller det nå for tiknytningsperioden, kanskje det er bedre?

Mindre stress og trygg tilknytning

Etter implementering av Jåttåmodellen opplever vi mindre stress og får en trygg tilknytning når oppstarten skjer mer gradvis og over tid. Begge parter blir bedre kjent, og tillit og en god relasjon utvikles. Vår erfaring er at dialogen og samarbeidet bedres når vi bruker tid sammen, og når foreldrene er aktive i oppstartsperioden. Dette får betydning for resten av barnehagelivet. Vi ser at det spesielt for utsatte og sårbare barn og familier, er av stor betydning med et godt samarbeid.

Vi har bare gode erfaringer. Barna er tryggere og har det bedre. Dersom overgangen er god, fremmer dette robuste og trygge barn, som igjen får konsekvenser for det videre livet. Det er en god investering selv om det er krevende for alle parter den første tiden.

Her kan du lese mer om Jåttåmodellen: Foreldreaktiv tilvenning skaper trygge barn (utdanningsforskning.no)

Tove Ernas tips for en god oppstart i barnehagen

1. Tenke barnets beste først og gi informasjon til personalet om akkurat ditt barns Se også viktigheten av at barnet opplever tilhørighet i en gruppe.
2. Bruk god tid, vær aktiv og ha tett dialog med personalet, det er en investering for barnet og dere for hele barnehagetiden.
3. Bruk gjerne overgangsobjekt aktivt. Snakk positivt og mye om barnehagen, de andre barna og kontaktpersonen, før og under oppstarten.