Cathrine Trulsvik
Ønsker du å vite mer om hva du kan forvente deg når du blir gravid? Hvem skal du kontakte og når? Hvordan forløper oppfølgingen seg? Er det nødvendig å forberede seg til fødsel?
Her kan du lese litt om svangerskapet, tiden før fødsel, selve fødselen og tiden rett etterpå.
Svangerskapet
I Norge har vi Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg som er utarbeidet av Helsedirektoratet. Den brukes som veileder for jordmødre og leger som følger opp kvinner og familier i svangerskapet. Svangerskapsomsorgen - Helsedirektoratet
Innholdet i veilederen ble sist revidert i 2018 og faglig oppdatert i april 2021. Det er alltid en bra ting for deg som er gravid eller planlegger å bli det, å holde deg oppdatert på hva du kan forvente av oppfølging – både faglig og praktisk.
Kontinuitet i oppfølging er viktig
Gravide kvinner i Norge har krav på gratis oppfølging av kommunal jordmor eller lege. Du kan selv velge hvem av disse du vil ha oppfølging fra. Det er en faglig anbefaling å ha mest mulig kontinuitet gjennom både svangerskapet, fødselen og i tidlig barseltid. Dette er ikke alltid praktisk gjennomførbart pga organiseringen av omsorgen. Det jobbes både faglig og politisk med å endre deler av organiseringen slik at økt kontinuitet blir mulig.
Når du oppdager at du er gravid, kan du ringe din lokale helsestasjon og be om en time med jordmor. Du har krav på en samtale tidlig i svangerskapet (når du er 6 – 10 u gravid) om du føler behov for det. Dine spørsmål og tanker skal styre samtalen, i tillegg får du råd og tips om livsstil, kosthold og hva som fremmer et godt svangerskap. Du skal få informasjon om fødeplass – du har rett til å velge hvor du ønsker å føde.
Forskning viser at en del kvinner har ønske om tidlig samtale med jordmor da informasjonsbehovet er stort, og tilgangen på informasjon er så overveldende, at veiledning trengs for de fleste.
Svangerskapsomsorgen er til for deg og babyen
Jo tryggere du er på at du blir godt ivaretatt, jo lettere er det for deg å bli kjent babyen og endringene som oppstår i din kropp gjennom de månedene du er gravid. Det er store fysiologiske endringer i din kropp som gir seg utslag på forskjellige måter. Kunnskap om dette vil trygge deg i hverdagen og gi deg mer energi.
Babyen vokser og endrer seg gjennom disse månedene. Jo mer kjent du blir med babyen din før hun fødes, jo tydeligere vil du gjenkjenne når hun har det bra og dersom hun ikke har det bra. Dette er alltid ditt ansvar å si noe om. Gravide kvinner er meget intuitive, og dine tanker og bekymringer skal alltid tas på alvor.
En typisk oppfølging gjennom et svangerskap begynner når du ber om første samtale med jordmor eller lege. (ca uke 7) Det er vanlig å ta rutineblodprøver rundt uke 10 – 14. Dersom du ønsker ultralyd i uke 18, vil jordmor sende henvisning til det sykehuset du ønsker å ha fødeplass ved. Alle undersøkelser er frivillige og skal fremstilles som et tilbud.
Neste time hos jordmor vil være når du er ca 20 uker gravid. Deretter får du tilbud om oppfølging hver 4 uke fram til uke 36. Ved behov (enten ditt eller babyens) får du kontrolltimer innimellom de planlagte. Ved hver konsultasjon skal blodtrykk måles og urin stix tas. I tillegg måles magen din fra uke 24 og hver gang fram til fødsel. Dine spørsmål og behov er hovedfokus ved hver time.
Viktig med tidlig fokus på amming
Studier viser at det kan være lurt å prate om amming og barseltid tidlig i svangerskapet. Etter uke 28/32 begynner du å tenke mer og mer på fødsel og det vil ta opp all hjernekapasitet fram mot fødsel. Det er derfor en god ide å ta ammepraten i uke 24 – 28.
Fra uke 36 i svangerskapet skal du tilbys oppfølgingstimer hver andre uke fram til termin. Om du ikke har født før uke 41 vil du få tilbud om en trivselskontroll på det sykehuset der du har fødeplass. Denne timen ordner jordmor eller lege for deg på siste ordinære svangerskapsomsorgstime i uke 40.
Trivselskontroll
Trivselskontrollen på sykehuset har som oppgave å sjekke at babyen og du fremdeles trives og er friske. Det måles blodtrykk og stixes urin på deg og babyen får tilbud om en utralydundersøkelse som har som formål å se på bevegelsesmønster, fostervannsmengde og blodgjennomstrømming i navlesnora.
Så lenge alt er bra med mor og barn etter disse undersøkelsene, kan dere dra hjem og fortsette «rugingen» og vente på fødselsstart. Statistisk vil ca 70% av alle kvinner gå spontant i fødsel mellom uke 40+3 (termin) og 41+3. Det vil si at sjansen for å føde øker betraktelig fra dag til dag!
Det kreves en medisinsk grunn for å bli igangsatt
På trivselskontroll-timen på sykehuset vil du få anledning til å diskutere når en eventuell igangsetting av fødsel vil være fornuftig. Det skal alltid ligge til grunn en individuell og situasjonsbetinget vurdering av deg og babyen. De nasjonale anbefalingene har som hovedregel at ingen fødsel skal igangsettes uten en medisinsk grunn.
Når du har kommet til uke 42 vil anbefalingene være å starte planlegging av igangsetting av fødselen. Det er viktig med god kommunikasjon i denne situasjonen. Du trenger å være tydelig på hva dine behov og ønsker er, og du skal forvente gode og faglige tilbakemeldinger. Det er viktig med tett oppfølging fra jordmor og/eller lege i denne fasen, uansett om du velger eller anbefales igangsetting eller avventende holdning og oppfølging fra dag til dag.
Det finnes mye ny og grundig forskning på dette temaet som støtter faglig individuell vurdering og tar avstand fra generelle regler og rutiner.
Fødselsforberedelse
Forberedelse til fødsel og det å bli mamma, begynner allerede i det små når du blir gravid. Hvordan akkurat du vil føde, har å gjøre med hvem du er. Din personlighet og den kunnskapen du erverver deg vil prege dine valg. Fram til ca uke 32 (det varierer selvfølgelig fra kvinne til kvinne) vil tanken om fødsel ofte være litt diffus og lite konkret. Etter uke 30/32 vil fødselen materialisere seg mer og mer og du vil få et økende behov for å sette deg grundigere inn i hva som skal skje – både praktisk, følelsesmessig og ikke minst hva som rent fysiologisk og hormonelt skjer rett før, under og rett etter en baby fødes.
Å forberede seg til egen fødsel er viktig av mange grunner. Den kunnskapen du får gjennom din forberedelse vil styrke deg og trygge deg. Kunnskap om egen kropp, hormonelle endringer og hva det betyr for fødselsprosessen, om babyens vekst og trivsel i magen, om babyens plassering i livmora og rotasjonen hun foretar for å bli født. Hva påvirker disse mekanismene? Hva fremmer dem? Det finnes mange kurs og mye å lese om fødselsforberedelse.
Det viktigste er at du ser viktigheten av å forberede deg. Gjennom forberedelse blir du tryggere på hva som skal skje til tross for at en fødsel er noe av det mest uforutsigbare som finnes. Nettopp derfor er det viktig å vite noe om normale variasjoner. Din unike kunnskap om deg og ditt svangerskap og den kjennskap du har fått om babyen din gjennom et helt svangerskap, skal ha størst innflytelse i din fødsel. Da må du kunne formidle hva du trenger for at nettopp DU skal kunne føle deg trygg og ivaretatt. Dette er forskjellig fra kvinne til kvinne.
Jordmor eller lege som følger deg i svangerskapet skal tilby deg og partner samtale om fødsel. Det anbefales at du og din eventuelle partner skriver et fødebrev som skal omhandle det du mener er viktig for deg for ivaretagelse og trygghet gjennom fødselen. Dette kan endre seg gjennom svangerskapet, så bruk fødebrevet som et aktivt dokument du kan skrive på og gjøre om på helt fram til fødselsstart.
Mange kvinner og par føler at de trenger mer informasjon enn det de får gjennom svangerskapsoppfølgingen. Det finnes gode kurs online; Her er noen eksempler:
Positiv fødsel
Fødselsforberedende kurs - nettbasert fødselskurs for En God Fødsel
Smertefri Fødsel
Fødselen
Starten på fødselen er ofte at du kjenner økende sammentrekninger i livmora der magen blir hard som en ball og du kjenner smerter over symfysebeinet og/eller nederst i ryggen. Det som utløser riene, er økt produksjon og frigjøring av hormonet oxytocin. Dette hormonet kalles kjærlighetshormonet og frigjøres blant annet ved berøring, hud mot hud kontakt og orgasme. Alt som gir deg velvære vil bidra til oxytocinproduksjon og være fordelaktig for fødselsstart. Oxytocin er ikke forenelig med adrenalin.
Det er nødvendig å finne roen, tryggheten og konsentrasjonen når fødslene skal i gang og under fødselen. Din oppgave er derfor å klargjøre i god tid før fødselen hva det er DU trenger for å føle deg trygg og ivaretatt.
Latensfasen
Rundt 90 % av alle fødsler starter med rier. Den første fasen av fødselen kalles gjerne modningsfasen eller latensfasen. Den kjennetegnes av uregelmessige rier – både lengde, hyppighet og frekvens. Det betyr at du kan ha rier med 2 minutters mellomrom som vare i 20 sekunder og du kan ha rier som sitter i, i flere minutter. men kommer med 10 – 15 -20 minutters mellomrom. Begge varianter defineres som modningsrier.
Det er aller best for de aller fleste å være hjemme under denne perioden. Her er du i kjente omgivelser og kan spise, hvile, dusje, bade, gå tur og gjøre som du vil og føler for. Det er kjent at dette er en fordel for fremgang av fødsel. Men det er et viktig poeng at du føler deg trygg i denne fasen. Ring derfor jordmor på fødeavdelingen hvis du kjenner på uro. Der kan du få svar som gjør at du kan fortsette å være hjemme og vente på at fødselen skal gå ordentlig i gang eller du kan dra på en sjekk på sykehuset hvis det er det som gjør deg trygg.
En latensfase kan vare i alt fra noen timer til flere dager. Det er ikke slitsomt eller farlig for babyen så lenge hun er frisk og beveger seg som vanlig i magen. Din jobb er å leve i nuet, be om hjelp ved behov, hvile når du kan, spise og drikke regelmessig og være tålmodig.
Ca. 10% av alle fødsler starter med vannavgang. De fleste som opplever det, vil da merke at riene starter opp ganske fort etter dette. Det kan være alt fra noen minutter til timer etter vannavgangen. Hos noen kan vannet gå uten at riene starter spontant.
Ved vannavgang anbefales det at du tar kontakt med fødeavdelingen for å planlegge veien videre.
Den aktive fasen
Når fødselen går over i den aktive fasen, kjennetegnes det av mer regelmessige rier som vare opp mot 1 minutt og blir sterkere og sterkere. Det er vanlig å anbefale å ta kontakt med jordmor ved fødestedet når du har rier med 3 – 5 minutters mellomrom som varer i ca 1 minutt der du kjenner at du må konsentrere deg om å puste under ria.
Ved ankomst fødestedet, kan det være en god ide å presentere fødebrevet ditt til jordmora du møter. Om det er tid, er det en fin ting å kunne gå gjennom brevet ansikt til ansikt. Det er starten på deres forhold og samarbeid gjennom fødselen og gir jordmor viktig og nødvendig informasjon om hvem du er, og hva du tenker dine behov er. Det er også en god anledning for deg til å bli litt kjent med jordmora. Den tilliten dere skaper der, vil være av uvurderlig nytte gjennom fødselen
Ha tillit til deg selv og egen fødeevne
Du kan ikke og skal heller ikke bruke intellektuell energi gjennom fødselen. Din intuisjon og trygghet styrkes av at du stoler på kroppen din og den kunnskapen du har ervervet deg gjennom svangerskapet. Dine hjelpere i fødsel er eksperter på å ta imot barn, ha oversikt over teknologien og fødselsfremgangen. Det DU er ekspert på, er deg selv. Ingen kjenner deg og dine behov så godt som du (og eventuelt din partner). Om du kan ha like stor tillit til deg selv og din fødeevne som du har til dine hjelpere, så bidrar du med ditt til DIN unike fødsel og fødselsopplevelse.
Fødebrev
Jo mer som er avklart på forhånd fra din side (hva du tenker du ønsker/ikke ønsker gjennom fødselen) er en fordel for den jobben du skal gjøre. Om partner/følge i fødsel er godt informert om din fødeplan/fødebrev, kan han/hun ta jobben med å se til at dine ønsker følges, at du får den informasjonen du trenger og har krav på for å ta gode avgjørelser for deg selv og babyen.
Babyen starter prosessen med å styrke sitt eget immunforsvar gjennom å bli født via fødselskanalen. Bakterier som forekommer i din skjede, rundt din anusåpning og på din hud, er med på å bygge opp babyens microbiom (normalflora) I morsmelk finnes stoffer som kun bidrar som «mat til bakterier» og derfor vil amming ytterligere styrke denne prosessen.
Den hellige timen
Når babyen er født starter «den hellige timen». Det babyen har behov for er ofte det du ønsker deg mest; nemlig hud mot hud kontakt og ro til å bli litt kjent.
Du kan bestemme selv om du ønsker deg babyen din rett på brystet, om du vil løfte henne opp selv, om hun skal tørkes av før du får henne. Når babyen nakne hud møter din nakne hud vil både din og babyens oxytocinproduksjon skyte i været og bidra til den tilknytningen som trengs.
Kontakten kickstarter også melkeproduksjonen. Her på brystet rett etter fødsel starter babyens ferd mot puppen. Den beskrives i 9 trinn og fordrer at babyen ikke forstyrres av ukjente. Du og din partner kan holde på og prate med babyen mens hun finner veien, tar pauser og fortsetter mot puppen og maten. Denne jobben tar ca. 1 time.
Mens du og baby har deres første fysiske møte på ditt bryst, vil jordmor passe på at morkaka fødes innen rimelig tid (som anslås til ca. 1 time) Hennes jobb er å ha en observerende og avventende holdning. Hun skal kun gripe inn dersom det er noe som ikke utvikles normalt – og i første rekke handler det om å passe på at du ikke blør mer enn normalt (som er ca 500 ml)
Navlesnor
Når babyen er født er hun fremdeles tilknyttet navlesnora. Gjennom svangerskapet og under hele fødselen er det pulsasjonen i navlesnora som gir oss informasjon om at babyen har det bra og får den næringen hun trenger.
Navlesnora fortsetter å pulsere i flere minutter etter at babyen er født. Det anslås at minst 50% av babyens blod til enhver tid befinner seg i morkaka og det er derfor viktig at navlesnora får tid til å pulsere seg ferdig før den klippes over. På den måten sikres det at babyens blod faktisk kommer over til babyen før snora klippes.
Det er vanlig at babyen er blålig i fargen når hun fødes. Det kan ta flere minutter før hun blir rosa i huden. Da er det godt å vite at navlesnora pulserer som vanlig og tilfører babyen det hun trenger av næring og oksygen inntil hun trekker pusten av seg selv.
Morkaken skal fødes
Morkaka fødes når du kjenner at du får rier igjen. Det er livmora som bidrar til at morkaka løsner og det er du som trykker den ut. Det pleier ikke å være spesielt smertefullt, men for noen oppleves det slitsomt og masete all den tid fødselen egentlig er over. Det kan av den grunn være lurt å ha tenkt gjennom denne fasen av fødselen også – og notere hva du tenker i fødebrevet ditt.
Når du har vært i ca. 2 timer på fødeavdelingen etter fødselen er det vanlig å flytte over til barselavdelingen. Jordmor vil oppmuntre deg til å tisse etter fødsel da det er viktig å få tømt blæra for at livmora skal gjøre en god jobb med å trekke seg sammen slik at du blør minst mulig framover.
Barseloppholdet på sykehuset
De fleste sykehus har en egen barselavdeling i tilknytning til fødeavdelingen. Her vil du mest sannsynlig møte en ny jordmor og barnepleier. De vil få rapport om deg og din fødsel, men det kan være en god ide at du også presenterer fødebrevet ditt for dem dersom du har noen tanker og ønsker for denne tiden (amming, stell av baby osv) Det er mange som anbefaler å skrive et helt eget barselbrev da det er mye å tenke på også etter babyen er født og det kan være greit å ha det skrevet ned i forkant.
En del barselavdelinger tilbyr familerom, dvs at din partner kan være hos deg hele tiden. Noen avdelinger har ikke samme tilbudet. Det kan være en god ide å finne ut av det i god tid før fødsel slik at du kan forberede deg og planlegge ut fra de reelle forholdene.
Formålet med dagene på barsel er å gi deg og din partner en god start på foreldrelivet
Her som på fødeavdelingen er det deres og babyens behov som skal styre den hjelpen og støtten dere tilbys. Oppholdet på barselavdelingen gir deg mulighet til å bli kjent med babyen med hjelpen i trygg nærhet. Det er du og din partner som er ekspert på deres baby – selv om jordmor og barnepleier har tatt vare på mange babyer, har heller ikke de møtt akkurat denne babyen.
Vær trygg på at du er den aller beste for din baby og prøv deg frem i stell og amming mens du er på barselavdelingen. Be om hjelp ved behov og vær gjerne tydelig på at det du har behov for ofte krever at hjelperen står «med henda på ryggen» og observerer, snarere enn å ta over babyen. Dette er selvfølgelig helt opp til deg å vurdere der og da.
Melkeproduksjon og amming
Melkeproduksjonen og ammingen starter i det små de første timene etter fødsel. En frisk baby har med seg «matpakke og termos» fra fostelivet der det har blitt lagret sukker til dette formålet fra ca uke 35 i livmora. Babyens magesekk er liten når hun blir født og i starten suger hun kun noen få milliliter av gangen. Magesekken utvider seg gradvis i takt med at melkeproduksjonen øker.
Morsmelk er lett fordøyelig og forbrukes i løpet av en times tid. Den hormonelle kombinasjonen hos babyen gjør også at hun vil suge ofte; gjerne hver time (gjennomsnittlig – noen ganger er det nesten ikke pauser, det er også normalt) og sove mellom måltidene. På denne måten skaffer hun seg energi til å vokse.
Barseltiden på sykehuset er ofte begrenset til 2 døgn. Melka kommer gjerne ikke ordentlig i gang før på dag 3 – 5 etter fødsel. Da har man gjerne kommet hjem. Pass på å ring din helsestasjon og be om et hjemmebesøk rundt denne tiden.
Et bra sted å hente informasjon om amming er hos Ammehjelpen
Hvor og hvordan kvinner skal tas vare på i barseltiden etter det første døgnet, diskuteres faglig og politisk i disse dager. Mange sykehus ønsker å begrense liggetiden av plassmessige og bemanningsmessige grunner. Nye sykehus bygges uten å planlegge for at nybakte foreldre skal kunne være der å få veiledning og informasjon om sin nye situasjon. Dersom dette skal bli en god løsning, må det kommunale tilbudet bygges betraktelig ut – noe vi ikke ser tegn til pr i dag.
Det er viktig å vite at om du ikke ønsker tilbudet om å være på barselavdelingen etter fødsel så kan du reise hjem når du vil. Det er et tilbud til deg og ansvaret for at du skal få en god oppfølging ligger hos helsepersonellet.
Hjemmefødsel
I Norge har vi retningslinjer som sier at kvinner kan velge hjemmefødsel om det er det de ønsker.
Det er verdt å merke seg følgene; Retningslinjene er utarbeidet i 2012 og er per i dag under revidering. Det andre som er viktig å vite er at selv om hjemmefødsel anbefales til kvinner som er friske og har ett friskt barn i hodeleie til termin, så er ikke hjemmefødsel en del av det offentlige tilbudet her i landet.
Det betyr at om du velger hjemmefødsel så må du betale selv. Prisen for en hjemmefødsel varierer fra rundt 10000 kr til 25000 kr.
Det finnes flere facebooksider som omhandler hjemmefødsel (feks Folk for hjemmefødsel), tilbudene som finnes og erfaringer, og de jordmødrene som tilbyr dette har ofte laget egne hjemmesider om sitt tilbud. Be jordmor på helsestasjonen om hjelp til å finne ut om det er jordmødre som bistår hjemmefødsler der du bor.
Fagmiljøet/Jordmorforeningene i Norge ønsker å endre tilbudet om hjemmefødsler slik at det blir gratis og tilgjengelig for alle uavhengig av geografi og økonomi. Forskning på området tilsier at dette er veien å gå for at kvinner skal kunne ha mulighet til å velg hvor, hvordan og med hvem de ønsker å føde. All tilgjengelig forskning viser at det å bli hørt og møtt på egne valg virker inn på fødselsprosessen som igjen vil påvirke fødselsopplevelsen.
Keisersnittfødsel
Av og til ender en planlagt vaginal fødsel med en keisersnittfødsel. I Norge har vi en nokså stabil keisersnittfrekvens på rundt 16-17%. WHO slår fast at det er et mål å begrense keisersnitt av hensyn til kvinners og barns helse i et livsløpsperspektiv. Samtidig er det meget viktig å kunne utføre et keisersnitt etter beste hygieniske prinsipper når det er medisinsk nødvendig. Denne muligheten har vi i Norge.
En planlagt vaginal fødsel kan ende i keisersnitt av flere grunner. Dersom fødselen ikke går framover tross alle forsøk (både naturlig og ved hjelp av medisiner) så er keisersnitt en løsning. Keisersnitt er også valget dersom babyen i magen viser seg å ikke ha det bra. Det kan være pga mors sykdom (for eksempel diabetes, høyt blodtrykk, preeklampsi («svangersapsforgiftning») eller andre tilstander).
Det kan også være slik at baby har fått en infeksjon mens hun ligger i magen og at hun derfor trenger å bli født fort. Babyens aktivitet i magen og din livmors vekst er gode parametere for om baby har det bra eller ikke. Gode og tette oppfølginger, fortrinnsvis fra samme jordmor, vil kvalitetssikre ditt svangerskap og fødsel og gi jordmor/lege det beste utgangspunktet for å gjøre gode faglige observasjoner og komme med tilsvarende anbefalinger for deg i din situasjon.
I Norge (og ellers i verden) har ønsket om planlagt keisersnitt uten en medisinsk grunn, økt. Vi kan se av studier som er gjort at det øker mest hos fleregangsfødende og at årsaken er en vond opplevelse ved tidligere fødsel. Helsevesenet har derfor en viktig jobb i å bedre tilbudet til alle gravide gjennom mer tilgjengelighet på jordmødre der kvinner bor slik at første fødsel og alle fødsler blir en god opplevelse og at alle kvinner har mulighet til samtaler med jordmor både før og etter fødsler.
Ettersamtaler/Postpartumsamtaler
Etter du har født, enten det ble vaginal fødsel eller keisersnittfødsel, har du krav på og behov for samtaler om dine opplevelser. Forskning viser at disse samtalene må tilbys når DU er klar for det og de må tilbys og gjennomføres i flere runder.
Det kan være en bra ting å gå gjennom fødselen med jordmor før du drar fra barsel, ca 2 dager etter fødsel. Deretter kan det være et behov å snakke gjennom fødselen igjen etter noen uker. Men den viktigste samtalen kommer når det har gått mellom 3 måneder og 6 måneder etter fødsel. Da har du fått tid og mulighet til å komme deg litt både fysisk og psykisk og det er gjerne ikke før ette 3 måneder at du kommer litt ut av «fødebobla» og klarer å tenke gjennom fødselen med litt avstand.
Denne samtalen må du be om selv og det kan være lurt å få helsestasjonen til å henvise deg til det sykehuset du fødte ved slik at du får samtalen med de som var til stede under fødselen.
Neste gang det kan være lurt å ta en gjennomgang av fødselen, er når du blir gravid på nytt. Og da kan det være behov for å snakke gjennom fødselen både tidlig i svangerskapet og når det nærmer seg fødselen.
Disse samtalene er for alle – ikke bare de som opplevde en tøff fødsel. En fødsel er, uansett god eller dårlig opplevelse, en så viktig hendelse at absolutt alle trenger å reflektere rundt dette for å lære og vokse som menneske og mamma.
Om du ønsker å lese om anbefalingene i fødselsomsorgen kan du lese her: Veileder i fødselshjelp (2020) (legeforeningen.no)
Sjekk gjerne nettsiden min jordmornaturligvis.no
Og Facebooksidene mine